Jaja.. her er jeg! Andrea heter jeg, og Daniel vil jeg karakterisere som min beste venn! jeg håper også at han forstår at etter dette gjesteinnlegget må også han gjensidig komme med ett på min blogg!
Jeg er altså en smule brisen, og har ikke annet å by på enn penn og papir i veska mi. Faktisk er pennen Emma sin, så det eneste jeg kan skryte av å stå for er papir. Og daniel er brisen da. Mest. Vi drakk øl i fritimen før pm, og Tuva smakte på. Deilig. Tuva syns ikke det da.. Synd men sant. Alle kan vel ikke like øl.
Gammel dame på jobb på felix i dag. Hun ville ikke spørre hvor gamle vi var, for for litt siden ble hun så flau når hun spurte en 36årig mann om legitimasjon, så dèt har hun slutta med. Fint for Daniel da. Uten legg i lomma.
Men intensjonen med innlegget var vel å gi Daniel noen fine ord. Og sine ord skal han da jammen få av meg. Er det noe jeg fokuserer på så er det Daniel, og ord. Ikke alltid fine, men iallefall ord.
Jeg elsker deg daniel. Du er den beste kompisen i hele verden, selv om jeg egentlig karakterisere deg som ei venninne. Og det er stas. Du er søt og morsom, og bryr deg om de små tingene i livet som andre ikke bryr seg om. Du er best. Min beste. Bestevenn. Er så gla for at du er den du er. Du er superduper, og i dag blir vi nok floopy både du og jeg! Deilig..
Thihi.. Elsker deg, søten! Vil alltid være gla i deg.. Øl etter skolen?
fredag 20. februar 2009
fredag 13. februar 2009
Galskapen råder...
Har akkuratt lest ferdig boken "Den merkelige hendelsen med hunden den natten", skrevet av Mark Haddon. Boken handler om en gutt på 15 år som er autist. Handlingen i boken er veldig enkel, men likevell rørende. Jeg vil anbefale de fleste å lese denne boken.
Grunnen til at jeg nevner boken er at hovedpersonen Christopher snakker med seg selv. Derfor vil jeg skrive litt om meg selv.
Jeg er gal, enkelt og greit. Gjør bare sære ting; snakker med meg selv...samler på ting osv. Har skrevet et innlegg innenfor dette fra før, men nå vil jeg gå inn i dybden, av dette med å snakke med seg selv.
Jeg snakker ofte med meg selv, det er bare å innrømme. Det er ikke alltid jeg snakker, men bare tenker... prøver å forklare situasjonen for meg selv. Filosofere.
Det jeg tenker på er alt ifra småting som hvorfor jeg skal kjøpe den sjokoladen, til store ting som for eksempel hvorfor jeg skal gjøre det og det. Hvis jeg befinner meg i en liten konflikt, hvor jeg har mye og si til en persone, sier jeg det til meg selv først. Jeg planlegger det jeg skal si og argumenterer med meg selv for å være sikker på at jeg har rett og at det ikke blir feil.
Hvis jeg skal fortelle noe til noen, bruker jeg lang tid for å planlegge det jeg skal si for å være sikker på at det er noen vits å fortelle det, eller for å sjekke om jeg forklarer det godt nok.
Galskap, kanskje det... Normalt... vet ikke. Det er opp til hver enkelt og dømme meg for dette, eller rose meg. Opp til deg.. bryr ikke meg = D
Grunnen til at jeg nevner boken er at hovedpersonen Christopher snakker med seg selv. Derfor vil jeg skrive litt om meg selv.
Jeg er gal, enkelt og greit. Gjør bare sære ting; snakker med meg selv...samler på ting osv. Har skrevet et innlegg innenfor dette fra før, men nå vil jeg gå inn i dybden, av dette med å snakke med seg selv.
Jeg snakker ofte med meg selv, det er bare å innrømme. Det er ikke alltid jeg snakker, men bare tenker... prøver å forklare situasjonen for meg selv. Filosofere.
Det jeg tenker på er alt ifra småting som hvorfor jeg skal kjøpe den sjokoladen, til store ting som for eksempel hvorfor jeg skal gjøre det og det. Hvis jeg befinner meg i en liten konflikt, hvor jeg har mye og si til en persone, sier jeg det til meg selv først. Jeg planlegger det jeg skal si og argumenterer med meg selv for å være sikker på at jeg har rett og at det ikke blir feil.
Hvis jeg skal fortelle noe til noen, bruker jeg lang tid for å planlegge det jeg skal si for å være sikker på at det er noen vits å fortelle det, eller for å sjekke om jeg forklarer det godt nok.
Galskap, kanskje det... Normalt... vet ikke. Det er opp til hver enkelt og dømme meg for dette, eller rose meg. Opp til deg.. bryr ikke meg = D
Hårvaner
Jeg har alltid vært opptatt av hår. Siden jeg var liten har jeg alltid fiklet med anders hår, satt det opp. Flettet og surret i hytt og pine. Men hva med mitt eget hår?
Mitt eget hår har jeg aldri klart å få til, jeg er aldri fornøyd og tørr aldri og gjøre noe drastisk med det. Jeg ble alltid skikkelig deppa etter at jeg hadde vært hos frisøren, ofte tårene trillet og lua ble satt på igjen. Standard. Gikk med lue i 2 år og hette i litt over et år. Tragisk. Hatet sommer fordi det var for varmt for lue og for varmt for å ha på hettegenser.
Men nå i det siste har jeg vært litt mer fornøyd med håret mitt, tørr og gjøre litt mer drastiske ting... og griner som regel ikke etter at jeg har vært hos frisøren. Men er fortsatt usikker på hvordan jeg skal fikse håret.... bruker store mengder hårspray for å være sikker på at det holder seg slik det skal. Hvis ikke håret er riktig, senker det selvbildet mitt seg drastisk. Merkelig...? - Ja
For å komme med et mål for dette innlegget; Jeg har bestemt meg får å gå på Oslo Frisørskole høsten 2010.
P.S
I skrivende stund må jeg opplyse om at Pornotutta skulle legge ut et innlegg i sin blogg. Hun lånte dataen til MattaMathilde... og risikerte å legge ut innlegget sitt på feil blogg. Hun var innlogget på MattaMathilde.
Mitt eget hår har jeg aldri klart å få til, jeg er aldri fornøyd og tørr aldri og gjøre noe drastisk med det. Jeg ble alltid skikkelig deppa etter at jeg hadde vært hos frisøren, ofte tårene trillet og lua ble satt på igjen. Standard. Gikk med lue i 2 år og hette i litt over et år. Tragisk. Hatet sommer fordi det var for varmt for lue og for varmt for å ha på hettegenser.
Men nå i det siste har jeg vært litt mer fornøyd med håret mitt, tørr og gjøre litt mer drastiske ting... og griner som regel ikke etter at jeg har vært hos frisøren. Men er fortsatt usikker på hvordan jeg skal fikse håret.... bruker store mengder hårspray for å være sikker på at det holder seg slik det skal. Hvis ikke håret er riktig, senker det selvbildet mitt seg drastisk. Merkelig...? - Ja
For å komme med et mål for dette innlegget; Jeg har bestemt meg får å gå på Oslo Frisørskole høsten 2010.
P.S
I skrivende stund må jeg opplyse om at Pornotutta skulle legge ut et innlegg i sin blogg. Hun lånte dataen til MattaMathilde... og risikerte å legge ut innlegget sitt på feil blogg. Hun var innlogget på MattaMathilde.
onsdag 4. februar 2009
Særegenheter... dårlig konsentrasjon
Mange har nok sine særegenheter. Sine rare måter å underholde seg selv på. Jeg har også det. Jeg plystrer ikke, synger ikke... pleier som regel og kjede meg enda mer hvis jeg bare stirrer ut av vinduet.
Neida, jeg kan ikke være som alle andre. Jeg er nødt til å fikle og pille på ting ingen andre har tenkt over at faktisk er der. Titt og stadig hender det du finner meg ved en av skolens stikk-kontakter hvor jeg prøver og få ut den lille plastdingsen som sitter over noen tall. Ja, de er kjempe facinerende og jeg bare måå ha de. Trenger de ikke til noe spesielt... bare bøyer og tøyer litt.. Så er de borte.
Hender også at jeg sitter og fikler med enten en gigantisk sikkerhetsnål istedetfor og notere ned det som sies om Gaza og folkerett.
Første året på videregående satt jeg som regel med en saks, litt papir og en limstift eller teipt. Jeg eier ikke kreativ sans, men likevell satt jeg der og klippet for meg selv. Helt uten mål og mening. Lage snøre av teip som er tvinnet flere ganger. Ja, "naboene" hadde noen underholdende timer.
Det skal sies at man ikke er nomal, snakke med seg selv hender også. Det er jo så enkelt, man får jo som regel det svaret man vil, uansett. Men neida.. ikke i hodet mitt. Det ender ofte i en stor diskusjon mellom meg og meg-selv. Rart? ... Neeeida. Det går så fint. Er ikke psykotisk enda.
Men til en liten konklusjon, slik at vi får med dette med dårlig konsentrasjon. Jeg har ikke tålmodighet til å gjøre lekser og lete etter svar, derfor ender det som regel med klipp og lim-metoden.
Og for å nevne en ting til. Var en gang jeg tok en tipp-ex rull (Sånn du drar bortover arket hvor det legger seg et lag over det du vil ha bort... eller bare for moro skyld) og lagde tak-pynt. Jada, det går faktisk ann. Du bare tat og klipper opp i strimlet og teiper sammen i taket. Ta deretter et fleecepledd og gni det mot hverandre med disse strimlene imellom. Fantastik hvor mye gøy man kan ha det med statisk elektrisitet...
Neida, jeg kan ikke være som alle andre. Jeg er nødt til å fikle og pille på ting ingen andre har tenkt over at faktisk er der. Titt og stadig hender det du finner meg ved en av skolens stikk-kontakter hvor jeg prøver og få ut den lille plastdingsen som sitter over noen tall. Ja, de er kjempe facinerende og jeg bare måå ha de. Trenger de ikke til noe spesielt... bare bøyer og tøyer litt.. Så er de borte.
Hender også at jeg sitter og fikler med enten en gigantisk sikkerhetsnål istedetfor og notere ned det som sies om Gaza og folkerett.
Første året på videregående satt jeg som regel med en saks, litt papir og en limstift eller teipt. Jeg eier ikke kreativ sans, men likevell satt jeg der og klippet for meg selv. Helt uten mål og mening. Lage snøre av teip som er tvinnet flere ganger. Ja, "naboene" hadde noen underholdende timer.
Det skal sies at man ikke er nomal, snakke med seg selv hender også. Det er jo så enkelt, man får jo som regel det svaret man vil, uansett. Men neida.. ikke i hodet mitt. Det ender ofte i en stor diskusjon mellom meg og meg-selv. Rart? ... Neeeida. Det går så fint. Er ikke psykotisk enda.
Men til en liten konklusjon, slik at vi får med dette med dårlig konsentrasjon. Jeg har ikke tålmodighet til å gjøre lekser og lete etter svar, derfor ender det som regel med klipp og lim-metoden.
Og for å nevne en ting til. Var en gang jeg tok en tipp-ex rull (Sånn du drar bortover arket hvor det legger seg et lag over det du vil ha bort... eller bare for moro skyld) og lagde tak-pynt. Jada, det går faktisk ann. Du bare tat og klipper opp i strimlet og teiper sammen i taket. Ta deretter et fleecepledd og gni det mot hverandre med disse strimlene imellom. Fantastik hvor mye gøy man kan ha det med statisk elektrisitet...
Senere...
Regner med at det finnes mange der ute, i den store vide verdenen som gjør det samme som meg. Utsette, ikke bare utsette det en gang. Men gjerne flere ganger. Det ender vel ofte at man gjør det i siste liten, eller at man dropper det?
For min del er det veldig typisk og vente til siste slutt. Til det omtrent er umulig å få gjort det i tide. Og det ender aldri med et godt resultat. Uansett om det handler om å rydde rommet, plikter i huset generelt, lekser eller annet arbeid som må gjøres og har en frist du må være ferdig til. Jeg er lat, gidder aldri å gjøre noe med en gang. Ikke er jeg særlig flink til å utføre ting heller. Så lenge designet er bra, er jobben min gjort.
Rydde rommet. Det skjer aldri før det kommer noen på besøk, eller det rett og slett ikke går ann å få det rotete. Skulle jeg fått besøk helt uventet eller ved et tidspunkt det er umulig og få ryddet før vedkommende plutselig er der, pleier jeg alltid og unnskylde meg. Gjerne med at jeg har hatt alt for mye å gjøre, eller at jeg stresset veldig før på dagen med å finne en ting. (Dette kan jo helst vise til at det er ganske rotete hele tiden, hvis jeg da ikke finner igjen noe uten å måtte ha klær som gulvbelegg). Jeg kan også komme med unnskyldinger som for eksempel at det aldri har vært så rotete på rommet, eller ro meg ut av situasjonen og henvise til andre ting som ser like... eller mer jævlig ut.
Hvis vi går inn på lekser, innleveringer eller øve til prøve er jeg ikke så mye bedre der heller. Jsg utsetter det gjerne til langt ute på kvelden. Eller gjerne dagen før. Eller noen dager etter... det kommer ann på. Jeg skulle egentlig, istedet for å sitte her å skrive et innlegg om hvor lat jeg er, lese en bok til særemnet. or å komme med enda et eksempel; I går tok jeg med meg Tro og Lære - boka (Religion og Etikk) for å øve til prøva jeg hadde i dag om Kristendommen. Det endte opp med at jeg øvde i fritimen før prøven.
Rotehuet, latsabb... bortkjemt om du vil. Ja kanskje jeg er det... stolt? Nei, kan ikke si det. Men jeg får vel prøve å skjerpe meg på visse ting.... eller, kan vente til i morgen...
For min del er det veldig typisk og vente til siste slutt. Til det omtrent er umulig å få gjort det i tide. Og det ender aldri med et godt resultat. Uansett om det handler om å rydde rommet, plikter i huset generelt, lekser eller annet arbeid som må gjøres og har en frist du må være ferdig til. Jeg er lat, gidder aldri å gjøre noe med en gang. Ikke er jeg særlig flink til å utføre ting heller. Så lenge designet er bra, er jobben min gjort.
Rydde rommet. Det skjer aldri før det kommer noen på besøk, eller det rett og slett ikke går ann å få det rotete. Skulle jeg fått besøk helt uventet eller ved et tidspunkt det er umulig og få ryddet før vedkommende plutselig er der, pleier jeg alltid og unnskylde meg. Gjerne med at jeg har hatt alt for mye å gjøre, eller at jeg stresset veldig før på dagen med å finne en ting. (Dette kan jo helst vise til at det er ganske rotete hele tiden, hvis jeg da ikke finner igjen noe uten å måtte ha klær som gulvbelegg). Jeg kan også komme med unnskyldinger som for eksempel at det aldri har vært så rotete på rommet, eller ro meg ut av situasjonen og henvise til andre ting som ser like... eller mer jævlig ut.
Hvis vi går inn på lekser, innleveringer eller øve til prøve er jeg ikke så mye bedre der heller. Jsg utsetter det gjerne til langt ute på kvelden. Eller gjerne dagen før. Eller noen dager etter... det kommer ann på. Jeg skulle egentlig, istedet for å sitte her å skrive et innlegg om hvor lat jeg er, lese en bok til særemnet. or å komme med enda et eksempel; I går tok jeg med meg Tro og Lære - boka (Religion og Etikk) for å øve til prøva jeg hadde i dag om Kristendommen. Det endte opp med at jeg øvde i fritimen før prøven.
Rotehuet, latsabb... bortkjemt om du vil. Ja kanskje jeg er det... stolt? Nei, kan ikke si det. Men jeg får vel prøve å skjerpe meg på visse ting.... eller, kan vente til i morgen...
TragiskeMeninger om EU
Da satt man her. Snakker om kamelsluking og hestehandel. Jeg har vel egentlig fått beskjed om å ikke skrive om politikk og alt for saklige ting. Men jeg velger å skrive litt om EU og EØS. Det er mange argumenter for og imot at norge skal bli medlem at EU. For min og den lille interessen for politikk, har det ingenting å si. Men hvis jeg skulle sagt noe for eller i mot, ville jeg si ja. Med den begrunnelse at vi allerede er med i EØS, og er nødt til og følge de lover og regler man har i EU. En av veldig få ting jeg vil fortsette og ha her i norge, er den herlige krona.
tirsdag 3. februar 2009
EliHagen-Moten
Eli Hagen er mest kjent for sin store hårmanke. Men hvorfor tror alle at man ser bra ut med en lignende hårsveis?
Jeg er selv stor fan av hårspray og bruker dessverre store mengder, selvom det skader håret. Bruker det kun for at håret ikke skal fucke seg helt iløpet av dagen, mens eli-wannebes bruker det bare for å få stort hår.
Nei, det er ikke pent. Nei, det får deg ikke til å se bedre ut. Har noen av dere "eliere" tenkt over hvor mye bedre dere ser ut uten den fugleredet på hodet? Det er helt greit med volum i håret, men det finnes visse grenser.
Mennesker med stort hår kalles som regel sosser. Men da vil jeg fortelle hva sosser egentlig er! Sosser er en betegnelse på ungdommer som vi ha en egen særskilt stil. Soss betyr ikke at du må ha stort hår og stygge klær. Det gir ingen respekt hvis man tror det.
Deilig og få det ut...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
