Russeknuter

Må inrømme at jeg har blitt litt hekta på russeknuter. Ikke på grunn av poengene, men på grunn av hvor dumt det egentlig er. Tror det har mye å si at man får på seg russebuksa. 

Disse har jeg gjort:

- Bade naken før 1. mai

- Løpe naken over vignesbrua

- En flaske vin på 30min

- 10 porsjonssnus i 10min.

- Kline med medruss av samme kjønn

- Gå kun iført håndkle inn i butikken og kjøpe såpe

- Trille en tennisball med nesen rundt Strandtorget

- Spise halve russekortet

- Drikke en halvliter med to tamponger (grønn) i munnviken

- BigMac på tre biter

- Rote med 5stk. på et døgn

- Spise en spiseskje kanel

- Be om sex-tips fra moren til en medruss

- Drikke en 0.33 liter uten hender og assistanse

- Trening iført russedress

- Holde en seriøs samtale med et av maleriene i kantina (10min)

- Skrive kjærlighetsbrev til Russepresidenten

- Tilbringe en økt under pulten

Animasjonsfilm

Etter døden er det ingen himmel, men organdonasjon

Jeg har bestemt meg. Jeg vil hjelpe. Jeg, om mulig, vil redde liv.

Dette har jeg tenkt på flere ganger, men det har bare blitt glemt hver gang. 

Alt er klart. Jeg har hentet donorkortet. Nå trenger jeg bare to godkjennelser.

Jeg har ingen spesielle erfaringer eller vært innblandet i hendelser som gjør at donasjon er noe jeg brenner for. Men hva skal jeg med organene når jeg er dø? Det vil jo skje en gang, jeg kommer til å dø. 

Når man er død, erklært død og alle er sikker på at det ikke er mer å gjøre kan jeg vel likevell gi det bort. Kroppen min skal likevell fortsette prosessen etter døden. Hvorfor la andre dø fordi jeg er redd for noe jeg hverken føler eller kommer til å huske senere. Kommer heller ikke til å lide av det.

Redd liv mens man kan, selvom man selv er død, trenger ikke andre dø.

Sint dame

Jeg og Andrea var innom banken en tur i går for å fikse slik at jeg har tilgang til sparekontoen selv. Det var en del kø, så vi satt oss ned og ventet. Da trampet det en dame inn døra og trakk en kølapp. Hun sa veldig stresset ut, og slet veldig med å få løs sitt kønummer. Hun sto der og huffet seg en stund før hun trakk enda en lapp.

Kassen var ledig og nestemann kunne komme. Den sinte damen trampet mot kassen og krevde at hun skulle få være først. Hun som satt i kassa prøvde å forklare henne at hun måtte vente til det ble hennes tur. Damen kjeftet og truet med å sende parkeringsboten hun kom til å få hvis hun ikke fikk komme først, til banken.  Hun trampet sint tilbake i køen. Etterhvert kom det visst noen hun kjente (ikke at den bekjente så så veldig glad ut for å møte på henne) og hun satte igang med å fortelle hvor grusomt hun hadde det. "Jeg prøvde å snike meg i køa.. men det fikk jeg visst faen ikke lov til" "Jeg sender parkeringsboten til dem jeg asså." "Herregud så ubehagelige de er her."

Damen som satt i informasjonsskranken kom bort og lurte på om det var noe hun kunne gjøre. Det skulle hun visst få. Den sinte damen raste mot skranket og slang en konvolutt hardt ned i pulten.

Dette fikk ikke jeg med meg, men det gjorde Andrea;

Den bekjente av damen spurte hvordan det gikk med barnebarna hennes; "HAR INGEN BARNEBARN ENDA!!"