En fisk på land.
En kropp uten sjel.
Døden. Den er ikke til å unngå.
Fisken kaver på land, gaper, svelger.
Et siste svelg er et tegn på døden.
Et menneske kan bruke lang tid på å dø, eller det kan gå fort. Det er det man håper, at det går fort. Smertefritt.
Det går stille for ser, som regel. Ikke tro på alt man hører. Alle historiene om hva som skjer når noen dør. Skriking, galskap. Det eksiterer ikke i en naturlig død.
Pusten er tung, den blir tyngre og tyngre. Det tar lengre og lengre tid mellom verdt åndedrett. Personene er død, mellom to åndedrett. Kun noen svelg minner oss på om at dette er et menneske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar