mandag 20. april 2009

Etter døden er det ingen himmel, men organdonasjon

Jeg har bestemt meg. Jeg vil hjelpe. Jeg, om mulig, vil redde liv.

Dette har jeg tenkt på flere ganger, men det har bare blitt glemt hver gang. 
Alt er klart. Jeg har hentet donorkortet. Nå trenger jeg bare to godkjennelser.

Jeg har ingen spesielle erfaringer eller vært innblandet i hendelser som gjør at donasjon er noe jeg brenner for. Men hva skal jeg med organene når jeg er dø? Det vil jo skje en gang, jeg kommer til å dø. 
Når man er død, erklært død og alle er sikker på at det ikke er mer å gjøre kan jeg vel likevell gi det bort. Kroppen min skal likevell fortsette prosessen etter døden. Hvorfor la andre dø fordi jeg er redd for noe jeg hverken føler eller kommer til å huske senere. Kommer heller ikke til å lide av det.

Redd liv mens man kan, selvom man selv er død, trenger ikke andre dø.

3 kommentarer:

  1. Jeg skal også donere mine organer når jeg dør. Jeg trenger de i alle fall ikke når jeg er død, synes det er mye bedre at noen som trenger de får de!

    SvarSlett
  2. Det er en god gjerning, men jeg synes det er skummelt, tenk om jeg trenger det, tenk om sjelen min blir ødelagt hvis ikke jeg har alt intakt, tenk om det hindrer en eventuell reinkarnasjon, eller liv etter døden eller en slags sove tilværelse? Skummelt! Nå ska dey også legges til at jeg alltid har vært livredd for døden da, det er ukjent, veit ikke hva som skjer, dermed skummelere enn noe annet.

    SvarSlett
  3. Et meget godt valg Daniel!

    Men en ting; du trenger ikke to _godkjennelser_, de trenger bare å respektere at du velger over din egen kropp, de skal bare bli gjort klar over at dette er ditt valg :)

    SvarSlett